Fra kroken, der hvor tausheten fortsatt hersket, kom trangen. Trangen til å klatre opp på toppen av fjellet for å rope ut sannheten. Jeg sendte en bønn ut i universet: ”Det er vondt, jeg klarer det ikke!” Og da kom hun til meg, min sjels kraft, energien fra verdensaltet, blåkledd som den gode feen i eventyret, men hun svingte en tryllestav.

Jeg satt på gulvet på rommet mitt med bena i kors og så opp. Feen sa: ”Lille venn, her har jeg et forslag til deg om en avtale. Det er for mye det som skjer her, og jeg har ikke makt til å få det bort, til å gjøre det bra. Jeg har ikke engang makt til å hjelpe det til å mestre den uten at det vil gjøre vondt. Det jeg kan ikke gjøre lille venn, er å hjelp deg å klare deg gjennom det nå. Jeg kan hjelpe deg til å gjemme det mens det skjer. Det vil komme tilbake, men det vil komme tilbake til deg på et senere tidspunkt, når du vil bli i stand til å bære det.” Jeg sa ”ok, for jeg greier ikke mer.”

Feen svinget på tryllestaven og sa: ”Jeg kommer til å sende de tingene som skjer til forskjellige deler av kroppen din, og der vil de blir oppbevart som en skattkiste. Hjertet ditt er knust, og jeg vil komme til å måtte lage et trangt bur rundt deg og la hjertet ditt trekke seg sammen slik at du ikke har så vondt når hjertet ditt blir knust. Og jeg kommer til å stramme nakken din skikkelig, slik as den blir som en borg med tykke runde vegger, slik at følelsen dine ikke når frem til munnen din, og slik at du ikke kan si ordene. Du vil ikke kunne rope på hjelp eller skrike ut i raseri. Og du vil ikke kunne puste for dypt slik at du kjenner det som er i kroppen din. Og denne borgen vil hindre at kunnskapen om det som er i kroppen din når frem til hodet ditt. På den måten blir du deg ikke fullt bevisst hva som skjer. Og vil binde opp ørene dine, slik at du hører, men ikke tar for mye inn.”

Og fen fortsatte: ”Jeg vil at du skal være en ganske rolig barn slik at vi ikke forstyrrer det som vi skal sette forsiktig på plass. Og det vil holde seg slik. Det vil bli vanskelig for deg å føle og å kjenne deg ordentlig nær andre menneske, men dette vil bli din måte å overleve på. Og du min kjære venn, du vil komme til å fungere ganske godt som menneske, på tross av all denne smerten, for du har et sterkt sinn, og vil være i stand til å holde på dette. Jeg vil hjelpe deg. Du kommer ikke til å glemme alt. Du vil komme til å glemme akkurat nok til at du vil vite at det hendte. Jeg vil la det være igjen an stemme inne deg som vil drive deg til å gjenopprette kontakten med ditt hele jeg, til å finne deg slik som du er nå, en person som er helt knust, og som roper om hjelp.

Når tiden er inne, vil du begynne å la deg selv åpne opp. Det vil bi en lang prosess. Det kan komme til å ta like lang tid som den tiden du hadde det vondt og var stivnet. Til slutt vil ikke musklene klare til å bevege deg fysisk, og det vil bli starten på den prosessen det vil bli å løse opp kroppen og slippe fri det som den har holdt på i alle disse årene. Di vil komme til å kjenne både fysiske følelsemessige smerter i denne prosessen. Men når du kommer dit, vil du være sterk nok og gammel nok til å orke sannheten. Og du vil ha noen rundt deg som vil holde deg mens du finner deg selv igjen. Etter hvert som det begynner å løse seg opp, vil du måtte lære deg følelsenes og kroppens språk. Du vil komme til være veldig tålmodig, veldig tapper, veldig modig, men det vil være din vekst, ditt ansvar og din helbredelse. Og når du er gjennom det vil du være en hel person, hel, men fremdeles det samme.
Nå vil jeg at du skal gå legge deg. Jeg skal svinge tryllest…… sovne inn, og når du våkner, vil du ha glemt at jeg har vært her………at du bad om hjelp, og du vil glemme din daglige smerte. Dette er den enest måten jeg vet om som kan få deg gjennom dette. Du er et godt barn. Du vil måtte være nok glad i deg selv til å bli hel slik at resten av livet ditt kan bli lyst og sterkt. Smerten vil være der, men slik at du kan leve med den. En dag vil du kunne få alt tilbake. Inntil da og for alltid, jeg er glad i deg,” sa feen