Hvileløse skritt i mørket,
Vandrende frem og tilbake.
Den rastløse sjel søker,
Men finner aldri sin make.

Et minne som svever forbi,
Og den hvileløse sjel blir svak;
Atter skritt i mørket,
Men for alltid den ligger bak.

Et indre på stadig leting,
En evig manglende bit.
Et sinn så ufullstendig,
Søkende hit og dit.

Et sørgende sinn i mørket…
Men en dør er åpnet på gløtt,
For en prisgitt, vakker lærdom
Den rastløse sjel har møtt…

Den savnede bit ble funnet,
Den savnede bit forsvant.
En sjel som lot den fare;
Som tapte… men som vant!

26.06.99
MH